Hjemlandske skattemyndigheter og Malta: Hvordan internasjonale etater vurderer maltesiske selskaper – Perspektiver fra skattemyndighetene

Malta og din hjemlige skattemyndighet: Hvorfor forholdet er komplisert

La meg si det med en gang: Dersom du har eller vurderer å stifte et selskap på Malta, vil din hjemlige skattemyndighet før eller siden få vite om det. Ikke fordi Malta er et “skatteparadis” – det var tidligere – men fordi internasjonal åpenhet nå er normalen.

Tiden da Malta var kjent som en mystisk offshore-destinasjon, er definitivt forbi siden 2018. Grunnen er Common Reporting Standard (CRS) – et automatisk informasjonsutvekslingssystem mellom mer enn 100 land. Malta rapporterer automatisk dine selskapsopplysninger til hjemlandet ditt – og motsatt.

Hvorfor skattemyndigheter er skeptiske til Malta-selskaper

Fra din hjemlige skattemyndighets perspektiv sees Malta fremdeles som “landet med lave skatter”. Den effektive selskapsskatten på 5 % for visse inntekter fanger umiddelbart myndighetenes interesse. Mange tjenestemenn overser at Malta nå opererer fullt ut i henhold til EU-standard og oppfyller alle OECD-regler.

De vanligste bekymringene blant internasjonale myndigheter:

• Mistenkt skatteoptimalisering: Enhver Malta-struktur vurderes umiddelbart som mulig skatteunndragelse
• Substansmangel: Frykten for “postboksselskaper” uten virkelig virksomhet
• Refleksmessig kontroll: Malta-selskaper havner automatisk på interne “watch lists” for grundigere gjennomgang
• Kompleksitetsaversjon: Saksbehandlerne forstår ofte ikke det maltesiske skattesystemet fullt ut

Endring i myndighetenes oppfatning

Likevel ser jeg en gradvis endring. Siden Malta skjerpet sine substanskrav i 2019 og innførte ny EU-hjelpelov i 2021, tar informerte skattemyndigheter Malta mer på alvor. Ikke lenger som et “skatteparadis”, men som et legitimt EU-forretningsområde med strenge compliance-krav.

Mitt råd: Anta aldri at ditt Malta-selskap forblir “under radaren”. Planlegg fra start med åpenhet og reell substans – det sparer deg for mye trøbbel senere.

CRS og automatisk informasjonsutveksling: Hva skattemyndigheten din vet om Malta

Siden 2018 er Malta fullverdig medlem av CRS. Det betyr: Hver bank, forvalter og administrasjonsselskap på Malta rapporterer automatisk alle relevante økonomiske data om EU-borgere og andre CRS-land.

Disse dataene sendes automatisk til hjemlandets myndigheter

Datadeling er mer omfattende enn de fleste tror. Malta overfører årlig innen 30. september følgende opplysninger:

FATCA-komponenten: USA-spesifikk rapportering

Parallelt med CRS gjelder amerikanske Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA). Hvis du er US-person eller ditt Malta-selskap har USA-tilknytning, rapporteres ekstra data til IRS:

• Detaljerte transaksjonsoversikter
• Kvartalsvise saldo-rapporter
• Kontraktspartnere og forretningsforbindelser
• Alle eiendomstransaksjoner uten minstegrense

Tidspunkt og tilgjengelighet av data

Her blir det praktisk relevant: Hjemlandets myndigheter får ikke maltesiske data umiddelbart, men forholdsvis raskt. Typisk prosess:

1. Januar–mars: Maltesiske banker samler inn fjorårets data
2. April–juni: Oversending til Malta Financial Intelligence Analysis Unit (FIAU)
3. Juli–september: FIAU sammenstiller og sender til partnerland
4. Oktober–desember: Data er tilgjengelig for myndigheten i hjemlandet

Det betyr: Grunnla du et Malta-selskap i 2024, vet skattemyndigheten om det senest i slutten av 2025.

Hva myndighetene gjør med CRS-data

De fleste skattemyndigheter bruker nå automatiserte screening-systemer. Programmene leter etter visse mønstre:

• Uforholdsmessig utbytte: Store utbetalinger uten tilsvarende virksomhet
• Round-trip-transaksjoner: Penger sendes ut og tilbake igjen på kort tid
• Skattearbitrasje: Utnyttelse av forskjellige tidspunkter for beskatning hjemme og på Malta
• Substans-red-flags: Store gevinster med minimale lokale kostnader

Realitetssjekk: Jeg vet om tyske skattemyndigheter som har møtt opp på første møte med utskrevne CRS-data. Åpenhet er ikke valgfritt – det er standarden nå.

Substansvurdering av Malta-selskaper: Hva internasjonale myndigheter ser etter

Ordet “substans” dukker opp i enhver samtale om maltesiske selskaper. Men hva betyr det egentlig? Internasjonale skattemyndigheter undersøker om ditt Malta-selskap utøver reell, økonomisk virksomhet, eller kun er en skatteplanleggingskonstruksjon.

OECDs substanskrav i detalj

Siden OECDs BEPS-tiltak (Base Erosion and Profit Shifting) finnes det klare substanskrav. Disse er universelle – det spiller ingen rolle om kontrolløren er tysk, østerriksk eller fransk:

Malta-spesifikke substanskrav

Malta innførte i 2019 egne substansregler som går lenger enn EU-minimum. Dette skjærer begge veier: Compliance blir mer krevende, men utenlandske myndigheter vurderer Malta-selskaper mer seriøst.

Economic Substance Test (EST) på Malta:

• Minstebemanning: Avhengig av aktivitet 1–3 faglærte heltidsansatte
• CIGA-aktiviteter: “Core Income Generating Activities” må skje på Malta
• Utgiftsforhold: Lokale utgifter på minst 10 % av relevante inntekter
• Styremøter: Minimum 50 % av styremøtene må fysisk finne sted på Malta

Praktisk substansvurdering gjennom myndigheter

Når en tysk kontrollør vurderer din Malta-struktur, følger det en systematisk tilnærming. Jeg har selv deltatt i slike kontroller – typisk prosedyre:

1. Dokumentanalyse (fase 1):
   • Selskapsavtaler og endringer
   • Foretaksregisterutskrifter de siste tre årene
   • Revisorrapporter og ledelsesbrev
   • Leiekontrakter og forsikringspoliser
2. Personalvurdering (fase 2):
   • Arbeidskontrakter og lønnslipper
   • CV og kvalifikasjonsbevis for ledere
   • Organisasjonskart og beslutningsmyndighet
   • Fraværsregistrering og refusjon av reisekostnader
3. Virksomhetsanalyse (fase 3):
   • Kontrakter med kunder og leverandører
   • E-postdialoger om sentrale beslutninger
   • Fakturering og betalingshåndtering
   • Markedsføringsaktiviteter og markedsprofil

Røde flagg erfarne kontrollører oppdager direkte

Visse ting gir umiddelbar mistanke hos erfarne kontrollører. Disse bør du for enhver pris unngå:

• “Nominee director”: Lokal daglig leder uten reell beslutningsmyndighet
• Copy-paste-kontrakter: Identiske avtaler som andre Malta-selskaper bruker
• Skyhøye marginer: 90 % + fortjeneste uten synlig verdiskaping
• Sirkulære transaksjoner: Hovedsakelig handel innen konsernet
• Timing-optimalisering: Handler skjer utelukkende når det er skattemessig gunstig

Positive substansindikatorer

Det finnes også trekk som gir et positivt inntrykk og øker troverdigheten din:

• Lokal kundebase: Virkelige kunder på Malta eller i middelhavsregionen
• Flerårig kontinuitet: Stabil bemanning og forretningsmodell
• Proporsjonal infrastruktur: Kontor og ansatte står i forhold til selskapets størrelse
• Uavhengig bekreftelse: Eksterne bevis på faktisk forretningsaktivitet
• Regulatorisk compliance: Full etterlevelse av maltesiske bransjebestemmelser

Min erfaring: Substans er ikke svart-hvitt – det finnes gråsoner. En middels sterk substans med god forretningsbegrunnelse overbeviser ofte mer enn en overdreven “optimaliseringsstruktur”.

Tyskland og Malta-selskaper: BZSts perspektiv og praksis

Bundeszentralamt für Steuern (BZSt) har de siste årene bygget betydelig kompetanse på Malta-strukturer. Som sentral myndighet for internasjonale skattesaker håndterer BZSt daglig slike caser og har utviklet klare vurderingsmaler.

BZSts standardkontroll for Malta-selskaper

Hvis ditt Malta-selskap for første gang dukker opp på tyske myndigheters radar, følger en standardisert prosess. BZSt bruker et risikovurderingssystem som sorterer Malta-selskaper etter ulike kriterier:

Den tyske AO-en og Malta-selskaper

Tyske kontrollører bruker i hovedsak Abgabenordnung (AO), særlig paragrafene 42 og 43. Disse anti-misbruksreglene er strenge, men er ikke eksklusivt rettet mot Malta:

§ 42 AO (misbruk av tilretteleggingsmulighet): Gjelder kun hvis Malta-strukturen hovedsakelig gir skattemessig gevinst og metoden vurderes som uhensiktsmessig.

§ 43 AO (skjult utbytte): Relevante ved konserninterne tjenester mellom tysk morselskap og Malta-datter.

Typiske tyske kontrollfokus

Fra min rådgivning kjenner jeg de vanligste spørsmålene fra tyske kontrollører. Disse dukker nesten alltid opp:

1. Ledelse og kontroll:
   • “Hvor tas de viktige forretningsbeslutningene?”
   • “Hvem har reell instruksjonsmyndighet over Malta-ledelsen?”
   • “Finnes det faste rapporteringsløp til Tyskland?”
2. Transfer pricing:
   • “Samsvarer internprisene med armlengdeprinsippet?”
   • “Finnes det lokal TP-dokumentasjon på Malta?”
   • “Er prisene sammenlignbare med uavhengige tredjeparter?”
3. Funksjons- og risikoanalyse:
   • “Hvilke funksjoner utføres faktisk på Malta?”
   • “Hvem bærer forretningsrisikoen?”
   • “Finnes det dokumenterte risikohåndteringsprosedyrer?”

Tyskland–Malta DBA: Muligheter og fallgruver

Dobbeltbeskatningsavtalen (DBA) mellom Tyskland og Malta fra 2001 gir i utgangspunktet vern mot dobbeltbeskatning. Men den inneholder strenge anti-misbruksforbehold:

• Principal Purpose Test (PPT): DBA-fordeler nektes dersom hovedformålet har vært skattemessig gunst
• Beneficial owner-regel: Skattefritak for utbytte/renter/lisenser bare ved reell økonomisk berettigelse
• Subject-to-tax-klausul: Enkelte fordeler kun hvis faktisk beskatning skjer på Malta

BZSts samarbeid med Malta

BZSt samarbeider tett med det maltesiske Inland Revenue Department. Dette samarbeidet fungerer nå meget godt – noen ganger altfor bra sett fra skattepliktige:

• Mutual Agreement Procedures (MAP): Felles saksavklaring innen 6–12 måneder
• Spontan informasjonsutveksling: Mistenkelige transaksjoner utveksles fortløpende
• Felles revisjon: Tyske og maltesiske kontrollører jobber sammen på stedet
• Advanced Pricing Agreements (APA): Forhåndsavtaler om internprising

Gode argumentasjonslinjer i tyske skatteinspeksjoner

Om du blir gjenstand for tysk revisjon med Malta-tilknytning, gir disse argumentene størst sjanse for suksess:

• EU-etableringsfrihet: Påberop deg art. 49 TFEU – Malta er fullverdig EU-lokasjon
• Forretningsrasjonale: Fremhev ikke-skattemessige årsaker til Malta-valget (markedstilgang, regelverk, mm.)
• Proporsjonalitetsprinsipp: Vis at alternative strukturer ville vært urimelig kompliserte
• OECD-compliance: Dokumenter at strukturen overholder alle BEPS-standarder

Praktisk tips: Tyske kontrollører verdsetter forberedelse og samarbeid. Den som fra start er åpen og har all dokumentasjon tilgjengelig, slipper ofte mer omfattende kontroll.

Østerrike, Sveits og andre EU-land: Landsforskjeller

Hvert land har sin egen “Malta-linse”. Det som anses som substansielt i Tyskland, kan allerede virke mistenkelig i Østerrike. Og Sveits følger sine egne regler uansett. La meg vise deg de viktigste forskjellene.

Østerrike: Strengeste EU-vurdering av Malta-selskaper

Det østerrikske Finansdepartementet (BMF) er tradisjonelt skeptisk til Malta-strukturer. Det skyldes negative erfaringer med tidlige “EU-pass”-opplegg fra 2000-tallet.

Østerrikske særegenheter:

Østerrikske kontrollører spør systematisk om dette:

• “Vesenstest”: Stemmer Malta-selskapet overens med sitt formelle utspring?
• “Armlengdetest”: Ville en uavhengig aktør valgt samme struktur?
• “Indikasjoner på misbruk”: Finnes det tegn til skattemessig motivert misbruk?

Sveits: Pragmatisk vurdering med klare grenser

Eidgenössische Steuerverwaltung (ESTV) har et mer pragmatisk syn. Er du åpen og respekterer sveitsisk skatterett, aksepteres Malta som et legitimt EU-selskap.

Sveitsiske hovedtemaer:

• Kildeskatt-fritak: Malta-selskaper må bevise virkelig økonomisk aktivitet for DBA-fordeler
• Rapporteringsplikt: Sveitsiske privatpersoner må melde om Malta-eierskap over 10 %
• CRS-implementering: Fullstendig automatisk informasjonsutveksling siden 2018
• Anti-treaty-shopping: Strengt syn på gjennomstrømningsstrukturer

Frankrike: Byråkrati møter Malta-skepsis

Franske Direction Générale des Finances Publiques (DGFiP) kombinerer byråkratisk grundighet med uro for “optimaliseringsstrukturer”.

Franske særtrekk:

• Dokumentasjonskrav: Omfattende forhåndsdokumentasjon av alle Malta-strukturer
• Exit-skatt: Strenge regler ved flytting av virksomhet til Malta
• CFC-beskatning: Aggressiv gjennomregning for Malta-døtre
• Treaty override: Nasjonale anti-misbruksregler får forrang foran DBA-bestemmelser

Nederland: Forretningsorientert vurdering

Nederlands Belastingdienst har den mest pragmatiske tilnærmingen. Som tradisjonell “gateway” for internasjonale strukturer, forstår kontrollørene komplekse opplegg.

Nederlandske kriterier:

1. Forretningssubstanstest: Fokus på reell virksomhet, ikke bare formelle faktorer
2. “Economic nexus”: Tydelig sammenheng mellom overskudd og aktivitet
3. Anti-hybrid-regler: Streng gjennomgang av skattemessige kvalifikasjonskonflikter
4. Bindende forhåndsuttalelser: Mulighet for forhåndsavtale om Malta-strukturer

Italia: Formalia med substansrealisme

Agenzia delle Entrate vektlegger korrekt dokumentasjon, men er gjerne konstruktiv om virksomheten er reell.

• Kontrollerte utenlandske selskaper (CFC-regler): Grundig substansanalyse av Malta-døtre
• Transfer pricing: Omfattende TP-dokumentasjon også ved mindre transaksjoner
• Implementering av EU-direktiver: Streng etterlevelse av alle EU anti-misbruk-regler

Landssammenligning: Suksessstrategier

Basert på min erfaring med ulike skatteregimer – her er de beste strategiene per land:

Gyllen regel: Kjenn mentaliteten i ditt hjemlands skattemyndighet. Én og samme Malta-struktur kan aksepteres i Tyskland og avslås i Østerrike – ikke på grunn av fakta, men vurdering.

Anti-avoidance-regler: Hvordan myndighetene vurderer Malta-strukturer

De internasjonale anti-avoidance-reglene er myndighetenes kraftigste verktøy mot uønskede Malta-strukturer. Reglene er ikke Malta-spesifikke, men rammer Malta-selskaper svært ofte.

ATAD I og II: EU-omfattende anti-avoidance-standarder

EU’s Anti-Tax Avoidance Directive (ATAD) har siden 2019 forandret spillereglene. Alle EU-land må implementere identiske minimumsregler mot skatteomgåelse.

ATAD-hovedregler og Malta-effekt:

Praktisk GAAR-bruk mot Malta-selskaper

General Anti-Avoidance Rule brukes oftest mot Malta-strukturer. Den slår inn når:

1. Kunstig arrangement: Strukturen er hovedsakelig skattemotivert
2. Skattefordel: Betydelig skattebesparelse sammenliknet med en direkte struktur
3. Mot hensikten: Strukturen motsier formålet med aktuelle skatteregler

Typiske GAAR-caser for Malta-selskaper:

• Back-to-back-lisensiering: IP overføres til Malta og lisensieres til konsernselskap
• Utbyttestripping: Korttidsinnsetting av Malta for utbyttefritak
• Profit shifting: Kunstig overskuddsflytting uten tilsvarende funksjonsoverføring
• Treaty shopping: Malta-opprettelse kun for å utnytte DBA-fordeler

CFC-regler: Inntektsbeskatning av Malta-døtre

Controlled Foreign Company (CFC) Rules gjør at passiv inntekt fra ditt Malta-selskap beskattes direkte på deg – som om du tjente den selv.

CFC-utløsere for Malta-selskaper:

• Kontrollgrense: Du eier direkte/indirekte mer enn 50 % i Malta-selskapet
• Skattesats-test: Malta-beskatning er <50 % av hjemlandets nivå
• Passiv inntekt: Over 30 % av inntekten er passiv (renter, utbytte, lisenser)

Slik kan du unngå CFC:

Principal Purpose Test (PPT): DBA-dødaren

Principal Purpose Test fra OECD MLI (Multilateral Instrument) er dagens hovedverktøy mot treaty shopping. Tester om hovedformålet med Malta-strukturen var å oppnå DBA-fordeler.

PPT-indikasjoner mot Malta-strukturer:

• Timing: Selskapet ble etablert rett før gevinstrealisering
• Conduit-karakter: Gjennomstrømningsenhet uten egen verdiskaping
• Skatte-teknikk: Kompleks struktur kun for skatteformål
• Kortsiktighet: Strukturen oppløses så snart skattebesparelsen tas ut

BEPS Action 5: Skadelig skattepraksis

Malta overvåkes kontinuerlig av OECD pga. IP-box- og refusjonsordningene. Dette kan endre vurderingen for deg.

BEPS Action 5-tiltak:

• Nexus-tilnærming: IP-fordeler gis kun ved reell FOU på Malta
• Gjennomsiktighet: Alle IP-box-brukere rapporteres automatisk
• Forbud mot ringfencing: Skattefordeler skal ikke kun gis utlendinger
• Overgangsordning: Gamle strukturer må tilpasses innen 2025

Praktisk anti-avoidance-beskyttelse

Bygger eller driver du Malta-struktur, bør du være proaktiv for å redusere anti-avoidance-risiko:

1. Start med substans: Bygg reell aktivitet før du bruker skattefordeler
2. Dokumentasjon: Skap bevis for alle ikke-skattemessige grunner til Malta-valget
3. Timing: Unngå åpenbare sammenfall mellom struktur og skattemessig optimal timing
4. Proporsjonalitet: Sikre samsvar mellom Malta-kostnader og besparelser
5. Eksperthjelp: Få jevnlig sjekk av strukturen for anti-avoidance-risiko

Realitetssjekk: Anti-avoidance-regler er strenge, men ikke vilkårlige. Har du reelle, dokumenterte forretningsgrunner og proporsjonal substans, går det som regel bra. Problemet starter først med rene skatteopplegg.

Praktiske tips: Slik forbereder du deg til kontakt med myndighetene

Før eller siden må du snakke med hjemlandets skattemyndigheter om din Malta-struktur. Enten i selvangivelsen, under rutinekontroll eller ved forespørsel – riktig forberedelse avgjør mye.

Den perfekte dokumentasjonsstrategien

Vellykkede Malta-strukturer har én ting til felles: Fullstendig, forståelig dokumentasjon fra dag én. Her er min utprøvde sjekkliste:

Stiftelsesdokumentasjon (år 1):

• Forretningscase: Skriftlig begrunnelse for Malta-valget med ikke-skattemessige faktorer
• Markedsanalyse: Hvorfor Malta passer som forretningssted
• Substansplan: Hvordan ansatte, lokaler og virksomhet etableres
• Finansplan: Realistiske budsjetter for lokale utgifter og overskudd
• Compliance-konsept: Hvordan du oppfyller alle skatte- og regulatoriske krav

Løpende dokumentasjon (årlig):

Kommunikasjonsstrategi med kontrollører

Måten du kommuniserer med skattemyndigheter påvirker hvordan de ser på din Malta-struktur. De mest vellykkede metodene:

Dos i kommunikasjonen:

• Proaktiv åpenhet: Gi relevant informasjon – før den blir bedt om
• Strukturert presentasjon: Forklar Malta-strukturen logisk og kronologisk
• Forretningsfokus: Begynn alltid med forretningsmessige grunner for Malta
• Samarbeidsvilje: Vis at du ønsker en rettferdig løsning
• Kompetanse: Vis at du kan og følger reglene

Donts i kommunikasjonen:

• Forsvarsholdning: Ikke gå rett i forsvarsmodus
• Skatte-argumentasjon: Unngå “det er da lovlig” eller “andre gjør det også”
• Skjuling av kompleksitet: Ikke prøv å skjule kompliserte forhold
• Tidspress: Kontrolløren må få tid til å forstå – unngå stress
• Belærende tone: Ikke fortell kontrolløren hva han/hun har “lov” til

Forberedelse til typiske kontrollørspørsmål

Etter å ha sett hundrevis av Malta-kontroller, vet jeg hva som oftest kommer. Forbered svar på disse:

1. “Hvorfor akkurat Malta?”
   • Bra svar: EU-medlemskap, engelsk språk, regulatorisk støtte for vår bransje, markedstilgang i Middelhavet
   • Dårlig svar: Lav skatt, på anbefaling fra rådgiver, billigere
2. “Hvem tar forretningsbeslutningene?”
   • Bra svar: Malta-ledelsen med dokumenterte fullmakter, styremøtereferater viser lokal beslutningstaking
   • Dårlig svar: Alt skjer fra Tyskland, Malta-direktør gjør bare det vi sier
3. “Er dette utelukkende skattemotivert?”
   • Bra svar: Skatteaspekter var EN faktor – hovedvekten lå på [forretningsgrunnlag]
   • Dårlig svar: Ja, det er det – det er da lov å spare skatt

Den ideelle kontrollen

En godt forberedt kontroll går ofte i standardiserte faser. Hvis du forstår strukturen, er det lettere å påvirke resultatet:

Fase 1: Oversikt (30 min)

• Presenter lettfattelig organisasjonskart
• Forklar forretningsmodell og verdikjede
• Vis kronologi for strukturutviklingen
• Presentér alle involverte rådgivere og tjenesteleverandører

Fase 2: Substansvurdering (45 min)

• Gi virtuell omvisning på kontor (video/bilder)
• Presenter maltesisk personale med CV og arbeidsbeskrivelse
• Vis lokale kundeforhold og avtaler
• Forklar beslutningsprosesser med konkrete eksempler

Fase 3: Transfer pricing (60 min)

• Presenter TP-dokumentasjon med benchmarking
• Forklar funksjons- og risikofordeling
• Vis sammenlignbare handler med eksterne parter
• Diskuter alternative prissettingsmetoder

Fase 4: Compliance & videre planer (15 min)

• Bekreft full skatte-compliance i begge land
• Vis proaktiv tilpasning til nye regler
• Tilby ytterligere info eller oppfølging
• Bli enig om tidsplan for åpne punkter

Beredskapsplan ved kritiske situasjoner

Noen ganger går ting galt til tross for god forberedelse. Da trenger du krisetiltak:

Gullregel: Kom aldri uforberedt til en Malta-kontroll. De første 30 minuttene avgjør ofte hele prosessen. Kompetanse og åpenhet åpner dører – hemmelighold stenger dem.

Vanlige myter og realiteter: Hva en Malta-bedrift faktisk innebærer

Etter mange år som Malta-rådgiver har jeg hørt de mest seiglivede mytene om Malta-selskaper og vurdering fra skattemyndighetene. Nå er det på tide med fakta.

Myte 1: “Malta er et skatteparadis – derfor er myndighetene alltid skeptiske”

Virkelighet: Malta har vært EU-medlem siden 2004 og følger alle OECD-standarder. Mytebildet stammer fra 1990-tallet og hører fortiden til.

Hva skattemyndighetene faktisk mener:

• Informerte kontrollører: Ser Malta som en vanlig EU-forretningsdestinasjon
• Uinformerte kontrollører: Har fortsatt gamle “offshore”-forstillinger
• Erfarne kontrollører: Vet at Malta-selskaper ofte har høyere compliance enn lokale aktører

Myte 2: “5 % skatt på Malta er alltid mistenkelig”

Virkelighet: 5 %-satsen gjelder kun for bestemte inntekter og først etter oppfyllelse av strenge substanskrav. De fleste Malta-selskaper betaler betydelig mer.

Faktiske Malta-skattesatser i praksis:

Myte 3: “CRS gjør Malta-selskaper transparente – dermed er de ubrukelige”

Virkelighet: Transparens er ikke et minus. Mange Malta-strukturer er lønnsomme og forretningsmessig fornuftige selv med full åpenhet.

Fordeler til tross for CRS:

• EU-direktiv-tilgang: Mor–datter-, fusjons-, rente-/royalty-direktiv
• Regulatorisk tilgang: EU-pass for finansielle tjenester
• DBA-nettverk: Over 70 dobbeltbeskatningsavtaler
• Forretningsmiljø: Engelsk språk, common law, stabile rammer
• Geografisk posisjon: Bro mellom Europa, Afrika og Midtøsten

Myte 4: “Tyske/østerrikske kontrollører avviser alltid Malta-strukturer”

Virkelighet: Moderne skattemyndigheter vurderer Malta-strukturer etter samme substans- og forretningsmessige kriterier som andre internasjonale opplegg.

Myte 5: “Malta-strukturer er bare for konserner”

Virkelighet: Malta-løsninger fungerer fra ca. 500.000 € i årlig omsetning – forutsatt at forretningsmodellen passer.

Vellykkede Malta-strukturer etter selskapsstørrelse:

Myte 6: “Anti-avoidance-regler gjør Malta-strukturer umulige”

Virkelighet: Anti-avoidance-regler rammer kun kunstige, substansløse opplegg. Reell virksomhet med tilstrekkelig substans er fortsatt fullt lovlig og godkjent.

ATAD-kompatible Malta-strukturer:

• EU-handelsbedrifter med lokalt ansatte og lager
• Utviklingssentre for programvare med FOU-team på Malta
• Finansielle tjenester med MiFID-lisens og lokal infrastruktur
• IP-holding-selskaper med FOU-aktivitet i tråd med nexus-kravet

Myte 7: “Malta-substans er dyrt og komplisert”

Virkelighet: Moderne Malta-substans er planbar, skalerbar og ofte rimeligere enn tilsvarende i Tyskland eller Østerrike.

Realistiske substanskostnader på Malta (årlig):

• Basis-substans: 45.000–65.000 € (1 leder, kontor, compliance)
• Forsterket substans: 85.000–120.000 € (2–3 ansatte, utvidet infrastruktur)
• Høy substans: 180.000–250.000 € (fullt lokalt team)

Den nye virkeligheten: Malta som vanlig EU-forretningsområde

Det viktigste: I 2025 er Malta et normalt EU-forretningsområde med visse fordeler – ikke mer, ikke mindre. Internasjonale skattemyndigheter vurderer Malta-strukturer på linje med nederlandsk holding eller irsk IP-selskap.

Suksessfaktorer for moderne Malta-strukturer:

1. Forretningsfokus: Reelle forretningsmessige grunner til Malta-valget
2. Tilstrekkelig substans: Ansatte og infrastruktur proporsjonal med virksomheten
3. Proaktiv compliance: Etterlevelse av alle lokale og internasjonale regler fra starten
4. Åpen kommunikasjon: Dialog med alle relevante skattemyndigheter
5. Kontinuerlig tilpasning: Juster struktur jevnlig til nye krav

Bunnlinje: De fleste “Malta-problemer” skyldes utdaterte tankemåter – hos rådgivere OG kunder. Ser du på Malta i 2025 som et “skatteparadis”, mislykkes du. Bruker du det som et spesialisert EU-lokasjon, kan du få store fordeler.

Ofte stilte spørsmål