By eller landsby på Malta: En sammenligning av livsstiler for internasjonale beboere

Malta-livsstilens virkelighet: Det ingen forteller deg på forhånd

Etter over to år på Malta kan jeg love deg én ting: Valget mellom landsby og by på denne lille øya på 316 kvadratkilometer er mer komplisert enn du tror. Selv om Instagram-bilder av solnedganger over Valletta og klippene på Gozo får deg til å dagdrømme, er hverdagen – mellom byråkrati, busstabeller og jakten på den perfekte pastizzi – noe helt annet.

Jeg ser daglig at internasjonale innflyttere faller inn i tre tydelige kategorier: Solsøkere som jakter den perfekte workation-spotten i ti dager. De som blir litt lenger og tester om Malta fungerer på sikt over seks måneder. Og de langsiktige som slår seg ned for år eller tiår.

Hva alle har til felles? Spørsmålet: Skal jeg slå meg ned i en av de pulserende byene, eller heller velge det autentiske landsbylivet? Spoiler: Det finnes ikke ett riktig svar. Men jeg kan vise deg de ekte realitetene bak de glansede livsstilsbildene.

Hvorfor bostedet ditt på Malta endrer alt

Malta er bitteliten – i teorien. I praksis tar det halvannen time fra Valletta til Gozo i rushtiden. Buss fra Mellieħa til Marsaxlokk? Sett av en halv dag. Hvor du bor bestemmer ikke bare din livskvalitet, men også ditt sosiale nettverk, dine utgifter og til og med helsen din.

Jeg merket selv hvor dramatisk livet endret seg da jeg flyttet fra St. Julians til lille Żejtun. Plutselig kjente bakeren navnet mitt, leien min ble halvert – men spontane afterwork-drinker med kolleger ble en logistisk utfordring.

De tre Malta-livsstiltypene i et nøtteskall

Før vi dykker i detaljene, la meg raskt tegne opp de ulike livsstilene:

• Urban Professionals: Bor i Sliema, St. Julians eller Valletta, jobber ofte remote eller innen gaming-/finanstjenester, liker uteliv og et internasjonalt miljø
• Authentic Village Dwellers: Bor i tradisjonelle landsbyer som Naxxar, Żejtun eller Qormi, søker ekte Malta-opplevelse og lavere levekostnader
• Coastal Escapists: Slår seg ned i kystbyer som Marsaskala, Mellieħa eller Gozo, setter natur og ro høyere enn urbane fordeler

Malta landsby vs. by: Hva betyr det egentlig?

Her blir det komplisert: Malta har offisielt ingen byer i tysk forstand. Det vi oppfatter som urbant – Sliema, St. Julians, delvis Valletta – er egentlig kommuner (local councils) med varierende befolkningstetthet og infrastruktur.

Hva regnes som urbant på Malta?

Jeg definerer urbane områder som de med høy befolkningstetthet, internasjonal infrastruktur og fokus på turisme. Dette gjelder hovedsakelig:

• Sliema: Ekspat-epicenter med kjøpesentre, restauranter og direkte ferge til Valletta
• St. Julians/Paceville: Nattlivssentrum med hoteller, kasinoer og gaming-selskaper
• Valletta: UNESCO-vernet, regjeringssete, men overraskende rolig å bo i
• Msida: Universitetsby med ung, internasjonal stemning

Felles for disse områdene: Det går greit uten bil, engelskspråklige tjenester finnes og ekspat-miljøet er godt etablert.

Det ekte Malta: Landsbyliv i kommunene

Alt annet – og det er faktisk 64 av 68 maltesiske kommuner – ville jeg kalle landsby eller småby. Her opplever du Malta slik lokalbefolkningen gjør:

• Tradisjonelle landsbyer: Żejtun, Qormi, Żabbar med sterke fellesskap
• Kystlandsbyer: Marsaskala, Birżebbuġa med strandliv
• Nordlige kommuner: Naxxar, Mosta – mer plass og ro
• Gozo: Øylille – selv det urbane her føles landlig

Den avgjørende forskjellen: Integrering vs. isolasjon

Etter to år kan jeg si: Den største forskjellen sitter ikke i infrastrukturen, men i det sosiale. I byene lever du i en internasjonal boble. Praktisk – men du mister det ekte Malta.

I landsbyene blir du en del av lokalsamfunnet – på godt og vondt. Naboen kommer innom med Ġbejna (maltesisk ost), men vet også når du kom hjem i natt.

Byliv på Malta: Sliema, St. Julians & Valletta i virkelighetssjekk

La meg være ærlig: Byliv på Malta innebærer kompromisser. Du får komfort og et internasjonalt miljø, men du betaler prisen – både bokstavelig og billedlig talt.

Sliema: Ekspathovedstaden

Sliema er klassikeren for innflyttede utlendinger. Hvorfor? Fordi det fungerer – selv om du ikke kan et ord maltesisk og aldri beveger deg utenfor The Strand.

Fordelene:

• Alt nås til fots: supermarkeder, restauranter, apotek, banker
• Direkte ferge til Valletta (6 minutter, går hvert 30. minutt)
• Engelsk er arbeidsspråk, også hos håndverkere og leger
• Etablerte ekspat-nettverk og internasjonale skoler
• Bussforbindelser i fleng – men påliteligheten svinger

Realitetene:

• Leie 1–2 roms: 800–1.500€ (2024-nivå)
• Turisme hele året: sommeren gjør det umulig å slentre rolig
• Parkeringsplasser er mangelvare og koster (50–100€/måned)
• Mange bygg er gamle og dårlig isolert
• Du lever i en internasjonal boble – ekte Malta-opplevelse er begrenset

Jeg kjenner Anna, en fjernarbeidende prosjektleder, som valgte Sliema bevisst. Hennes poeng: Jeg betaler heller høy leie enn å bruke to timer daglig på buss. Klokt, hvis du har råd.

St. Julians/Paceville: Mellom business og party

St. Julians har en todelt sjel: Forretningssentrum (gaming) og Paceville – Maltas partygate. En spennende miks som ikke passer for alle.

Passer for:

• Gaming/iGaming-proffer (kontor til fots)
• Unge yrkesfolk 25–35 som elsker uteliv
• Korttidsboere som vil ha maks fleksibilitet

Skyggesidene:

• Støy til klokken 4 om morgenen, spesielt i helgene
• Enda høyere leier enn i Sliema (900–1.800€)
• Overfylt om sommeren
• Liten lokal kultur, svært turistpreget

Valletta: UNESCO-sjarm med praktiske utfordringer

Å bo i Valletta er som et konstant Instagram-filter – vakkert, men til tider upraktisk. Unik arkitektur og mye kultur, men hverdagen kan være krevende.

Vallettas magi:

• Du bor i et levende verdensarvsmuseum
• Korte avstander, alt er til fots
• Kulturelt sentrum: Teatre, museer, events rett utenfor døren
• Mindre turistisk enn ventet (unntatt cruisedager)
• Gode bussforbindelser, sentral knutepunkt

De praktiske utfordringene:

• Få boliger, ofte små og gamle leiligheter
• Bratte trapper overalt – ikke tilgjengelig for alle
• Parkeringsplasser finnes knapt
• Begrensede handlemuligheter (én liten matbutikk)
• Leie fra 700€ og oppover – ofte uten moderne standard

Msida: Den skjulte juvelen for unge yrkesaktive

Msida havner ofte i skyggen, men er spesielt attraktivt for nyutdannede og unge arbeidstakere. Nærhet til Malta-universitetet gir en internasjonal stemning til rimeligere priser.

Landsbyliv på Malta: Genuin hverdag i lokalsamfunnene

Det ekte Malta finner du ikke i ekspathotspotene, men i de tradisjonelle lokalsamfunnene. Her lever du slik maltesere gjør – på godt og vondt.

Tradisjonelle landsbyer i innlandet: Min hverdag i Żejtun

Siden jeg flyttet til Żejtun har jeg først skjønt hva maltesisk fellesskap betyr. Byen har 11 000 innbyggere, ligger sentralt, men føles som en annen verden.

Dette overrasker meg daglig:

• Baker’n spør etter familien min – selv om jeg ikke er malteser
• Naboer kommer innom med pastizzi, uten å spørre først
• På festaen (landsbyfest) blir jeg dratt med uansett
• Håndverkere snakker engelsk – med tålmodighet og glimt i øyet
• Leien min er 400€, mot 1 000€ i Sliema

Hverdagens utfordringer:

• Buss til Valletta: 45 minutter i stedet for 15 minutter med ferge
• Restauranter stenger ofte klokken 21
• Spontane planer stopper på grunn av busstilbudet
• Dating-sirkelen blir bitteliten
• Amazon-pakker tar lenger tid, og noen ganger kommer de aldri fram

Kystlandsbyer: Beste fra to verdener?

Marsaskala, Birżebbuġa og St. Pauls Bay kombinerer lokalt liv med turistinfrastruktur. Fristende miks, men har sine utfordringer.

Marsaskala: Min favoritt for ekte kystliv

Denne fiskelandsbyen har bevart sitt særpreg, selv om det bare er 30 minutters buss fra Valletta. Jeg tilbringer ofte helger her – like begeistret hver gang.

• Ekte fiskebåter i havna, ikke bare for turistene
• Lokale restauranter til gode priser (15–20€ for hovedrett)
• Avslappende strandbarer uten Sliema-køen
• Leieprisene er 30–40 % lavere enn i Sliema
• Engelskspråklig expat-miljø – lite, men hyggelig

St. Pauls Bay: Turist-lokal-miks med fallgruver

Her er det komplisert. St. Pauls Bay frister med strandnærhet og rimelige leier, men realiteten er blandet:

• Sommersesong-kaos, vinteren er nesten folketom
• Oppdelt landsby: turistområde vs. lokalboere
• Bussene er upålitelige, spesielt utenfor sesong
• Leiepriser varierer med avstand til sjøen (500–1.200€)

Gozo: Øy-i-øyen-opplevelsen

Gozo er sitt eget kapittel. 30 minutters ferge fra Malta, men føles som en helt annen verden. Jeg kjenner flere nordmenn og tyskere som har tatt spranget – med varierte erfaringer.

Hvorfor Gozo fascinerer:

• Uberørt natur og krystallklart hav
• Svært lave levekostnader (leie fra 300€)
• Stillhet – du kan faktisk høre fuglene synge
• Tett expat-fellesskap, særlig briter og tyskere
• Slow living på sitt beste

Gozo-hverdagen:

• Avhengig av ferge: Blir du værfast ved dårlig vær
• Begrenset helsetilbud
• Jobber utover turist- eller fjernarbeid finnes knapt
• Det sosiale livet sentrert rundt en liten expat-scene
• Handlemuligheter svært begrenset

Skjulte perler: Naxxar, Żabbar og Qormi

Disse kommunene er mine hemmelige tips for deg som vil oppleve autentiske Malta – uten å gi helt slipp på komfort.

Naxxar byr på landlig ro og gode forbindelser. Mange maltesiske familier har flyttet hit fra Valletta for mer grøntområde. Leieprisene er rimelige (450–700€), og bussen til Sliema er ganske stabil.

Qormi kaller seg selv brødbyen og har faktisk de beste bakeriene på øya. Sentralt plassert, det meste er lett tilgjengelig og prisene er svært gode.

Żabbar er mitt tips for familier eller de som søker ro. Tradisjonelt, men ikke gammeldags – og overraskende godt knyttet til resten av øya.

Praktiske forskjeller: Kostnader, infrastruktur og hverdag

Nå blir det konkret. Etter over to år kan jeg gi deg de reelle tallene og forskjellene du bør vurdere i valget ditt.

Levekostnader sammenlignet direkte

Kostnadsforskjellen mellom by og landsby er større enn du tror. Her er mine egne oversikter:

NB: Disse tallene er mine egne fra 2024. Inflasjonen har virkelig bitt på Malta – for bare to år siden lå prisene 20–30 % lavere.

Infrastruktur og tjenester: Hvor funker hva?

Tjenestekvaliteten varierer enormt utifra hvor du bor. Her er min ærlige vurdering:

Internett og digitale tjenester:

• Byområder: Fiber, 200+ Mbps som standard, flere leverandører
• Landsby: Ofte kun DSL, 30–50 Mbps, GO Malta-monopol
• Gozo: Uforutsigbart, utfall ved dårlig vær

Helsevesen:

• Sliema/St. Julians: Private klinikker, engelsktalende leger, korte avstander
• Valletta/Msida: Mater Dei Hospital (offentlig) i gangavstand, lange ventetider
• Landsby: Lokale helsesentre, men spesialistene finnes i byen
• Gozo: Grunnleggende helsetjenester, alvorlige ting må til Malta

Handlemuligheter:

• Byområder: Supermarkeder, apotek, internasjonale varer
• Landsby: Små butikker, begrenset utvalg, tidlig stengetid
• Gozo: Ukeshandelen blir et prosjekt

Transport: Din daglige kamp eller luksus?

Transport påvirker livskvaliteten mer enn du aner. Her er realiteten:

Kollektivtrafikk (buss):

Maltas bussystem er… krevende. Jeg planlegger alltid dobbelt så mye tid som Google Maps foreslår.

• Fra Sliema: Direkteruter til alt, hvert 10–15. minutt
• Fra Valletta: Hovedknutepunkt, men ofte overfylt
• Fra landsbyer: 1–2 avganger i timen, bytte ofte nødvendig
• Til Gozo: Buss + ferge + buss = minst 90 minutter

Bil: Nødvendighet eller luksus?

Etter to år uten bil mener jeg: I Sliema/Valletta går det greit. Ellers er det utfordrende.

• Kjøp: Bruktbil fra 3 000€, men sjekk kvaliteten nøye
• Forsikring: 400–800€/år, avhengig av alder og biltype
• Parkering: I byen 50–100€/mnd, landsbyene er gratis
• Bensin: ca. 1,40€/liter (2024)

Sosialt liv og fellesskap

Den sosiale forskjellen mellom by og landsby er markant:

Byområder:

• Internasjonale ekspat-grupper (Facebook, Meetup)
• Barer og restauranter som møteplasser
• Enkle, men ofte overfladiske kontakter
• Høy gjennomstrømming – mange blir en kortere tid

Landsbyer:

• Integrering tar måneder, men gir dypere vennskap
• Kirkesamfunnet som sosialt midtpunkt (også for ikke-troende)
• Lokale klubber: fotball, band, festa-organisering
• Nabohjelp er en selvfølge

Mitt tips: I Sliema får du raskt venner, men forholdene blir ofte overfladiske. I landsbyen tar det tid, men det blir ekte vennskap.

Hvilken Malta-livsstiltype passer for deg?

Etter hundrevis av samtaler med innflyttere har jeg sett tydelige mønstre. Her hjelper jeg deg å finne ut hva som egentlig passer deg.

Quick-Start Urbanite: Sliema/St. Julians er din greie

Dette passer for deg hvis:

• Du vil bo maks 1–2 år
• Du har budsjett over 1.500€/mnd til livsopphold
• Du jobber remote eller i gaming/finans
• Spontanitet er viktigere enn å spare penger
• Du vil ha internasjonale kontakter, ikke nødvendigvis lokal kultur
• Uteliv og restauranter er viktig for deg
• Du ikke vil ha bil

Typisk dag: Morgenkaffe på Dolce Vita Café, videomøte fra coworking i St. Julians, afterwork-drinks med andre expats, og restaurantvandring langs The Strand.

Eksempel-persona: Anna, 29 år, fjernarbeidende prosjektleder fra Berlin. Workation i 3 måneder, budsjett 2 000€/mnd, vil oppleve alt Malta kan by på.

Authentic Experience Seeker: Tradisjonelle landsbyer

Dette er for deg dersom:

• Du vil bo minst 6 måneder, helst flere år
• Budsjettvennlig livsstil er prioritert
• Du ønsker ekte maltesisk kultur
• Du søker fellesskapsfølelse og dype relasjoner
• Du er åpen for å tilpasse deg – og har tålmodighet
• Bil er ok for deg (eller du er god til å planlegge med buss)
• Ro og autentisitet betyr mer enn komfort

Typisk dag: Frokost hos den lokale bakeren, hjemmekontor, lunsjpastizzi fra takeaway, kveldstur i landsbygater, helg på festa.

Eksempel-persona: Luca, 34 år, UX-designer fra Italia. Planlegger 1–2 år, jobber remote, vil bli kjent med Malta – og spare penger.

Balanced Coastal Dweller: Kystlandsbyer som kompromiss

Kan passe hvis:

• Du vil ha både sjø og fellesskap
• Du planlegger mellomlangt opphold (6–24 måneder)
• Du klarer å håndtere sesongvariasjoner
• Du har middels budsjett (1.200–1.800€/mnd)
• Du elsker utendørsaktiviteter
• Kompromiss på infrastruktur er ok for deg

Typisk dag: Morgenjogg langs kysten, jobb på kafé med havutsikt, dukkert midt på dagen, sosial kveld på strandbar med både lokale og expats.

Slow Living Enthusiast: Gozo eller avsides landsby

Du er klar for Gozo hvis:

• Du jobber helt remote eller er pensjonist
• Stillhet og natur er øverste prioritet
• Du takler begrenset infrastruktur
• Budsjettet ditt er lavt (under 1.000€/mnd)
• Du er selvstendig og strukturert
• Lite, men tett nettverk er nok for deg
• Du planlegger å bli minst et år

Beslutningshjelp: Min 4-ukers test

Usikker? Prøv min gjennomtestede metode:

1. Uke 1–2: Bo i Sliema/St. Julians – opplev urban sida
2. Uke 3: Prøv en tradisjonell landsby (mitt tips: Żejtun eller Naxxar)
3. Uke 4: Om mulig, test en kystlandsby eller Gozo

Etter fire uker vet du hvor hjertet ditt hører hjemme. Jeg har prøvd dette med flere venner – resultatene har ofte overrasket.

De vanligste feilene (og hvordan unngå dem)

Feil #1: Å undervurdere transportutfordringene

Mange fra Nord-Europa blir overrasket over hvor tidkrevende transportsystemet er. Prøv en dag uten bil i området du vurderer – ikke bare når sola skinner.

Feil #2: Å overvurdere egen tilpasningsevne

Du tror kanskje du vil ha det ekte Malta, men etter to uker uten engelsktalende lege og internasjonale butikker lengter du tilbake til Sliema? Vær ærlig med deg selv.

Feil #3: Å kun se solskinnssidene

Instagram viser ikke 45 minutters busstur til Ikea eller irritasjonen når butikken i landsbyen stenger 18:00.

Mine ærlige anbefalinger etter 2+ år på Malta

To år på Malta har lært meg: Det finnes ikke én perfekt plass, men det finnes et sted som passer ditt nåværende liv. Her er mine uredigerte råd for ulike situasjoner:

For første Malta-opphold (1–3 måneder)

Mitt klare råd: Start i Sliema eller Msida

Selv om du ønsker landsbylivet på sikt – første opphold bør være enkelt. Du har nok med papirer, bank og orientering. Sliema gir deg infrastrukturen for en myk start.

Hvorfor ikke rett til landsbyen?

• Du kjenner ingen lokale ennå
• Offentlige ærender gjøres enklere i byen
• Du trenger internasjonale kontakter til å begynne med
• Lett å trekke seg tilbake hvis Malta blir overveldende

For langtidsboere (6–24 måneder)

Nå blir det mer personlig. Her er mine beste tips etter livssituasjon:

Remote worker med bra lønn:

• 1. valg: Marsaskala – kystby med fellesskap
• 2. valg: Naxxar – rolig, men sentralt
• Skjult perle: Lija – velstående bygd, supertrygg

Budsjettbevisste digitale nomader:

• 1. valg: Żejtun – personlig favoritt
• 2. valg: Qormi – sentralt og rimelig
• For eventyrlystne: Gozo (men kun med bil!)

Unge yrkesaktive (gaming/finans):

• 1. valg: Gżira – mellom Sliema og Valletta
• 2. valg: Msida – universitetsmiljø, rimelig
• Utadvendt: St. Julians (men ha tilfluktssted)

For faste Malta-boere (2+ år eller mer)

Nå handler det mest om livskvalitet, ikke kun praktiske hensyn:

Barnefamilier:

• Toppvalg: Attard – skoleby med parker
• Alternativ: Balzan – rolig og familievennlig, gode skoler
• Budsjettvalg: Żabbar – tradisjonell og barnevennlig

Bemidlede pensjonister:

• Luxus: Mdina – historisk, eksklusiv
• Stranddrøm: Mellieħa – strand og ro
• Skatteparadis: Gozo – laveste levekostnader

Entreprenører & high-net-worth:

• Forretning: Ta Xbiex – marina, representativt
• Livsstil: Premium Sliema – kun det beste
• Investeringsråd: Valletta – verdistigning sikret

Mine topp 3 overraskelser etter 2 år

Overraskelse #1: Valletta er roligere enn ventet

Jeg trodde Valletta bare var for turister – feil! Boliggatene er stille, miljøet variert og kulturlivet er helt enestående. Bare boligjakten er krevende.

Overraskelse #2: Gozo fungerer bedre enn antatt

Med bil og bra internett er Gozo mer levelig enn jeg trodde. Lite, men nært ekspatmiljø. Ikke for alle – test det først!

Overraskelse #3: Nabosolidariteten i landsbyene er ekte

Jeg var skeptisk til maltesisk gjestfrihet – helt uten grunn! Jeg kjenner flere naboer i Żejtun etter to år enn i Berlin på ti år.

Mitt hemmelige Malta-tips for 2024: Den undervurderte midten

Mens alle flytter til Sliema eller pittoreske landsbyer, overser mange de kjedelige kommunene som Birkirkara, Santa Venera eller Ħamrun. Disse tilbyr:

• Rimelig leie, selv sentralt
• Autentisk maltesisk atmosfære – uten isolasjon
• Svært gode bussforbindelser
• Lokale tjenester uten turistpriser
• Ekte nabolagsmiljø

Visste jeg det jeg vet i dag, ville jeg mest sannsynlig valgt Birkirkara: Sentralt, ekte, praktisk – men uten havutsikt eller Instagram-bonus.

Avsluttende tanker: Malta er det du gjør det til

Etter to år kan jeg si: Alle steder på Malta funker – om det passer livsstilen din. De største skuffelsene skjer hos dem som velger feil sted fordi det ser bra ut på papiret.

Malta er for lite til store feil, men stort nok for mange livsstiler. Ta deg tid før du velger, test flere områder, og lytt til magen – ikke bare praktikken.

Og husk: Du kan alltid flytte. Malta er bittelite – selv det største boligbyttet er bare 30 minutters ekstra reisetid. Men å treffe riktig fra start sparer deg mye stress og penger.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg som EU-borger bo hvor jeg vil på Malta?

Ja, som EU-borger kan du i prinsippet bo overalt. Forskjellene ligger i hvor lett det er å få leid bolig som utlending og språkutfordringer i mer tradisjonelle kommuner.

Hvor mye billigere er livet i maltesiske landsbyer egentlig?

Du sparer mye: Leie 40–60 % billigere, restauranter 30–50 % billigere, dagligvarer 20–30 % billigere. Totalt fort kan du spare 500–800€ per måned mot Sliema.

Må jeg ha bil i landsbyene?

Ikke et absolutt krav, men klart anbefalt. Det går busser, men de er ofte upålitelige og tidkrevende. Uten bil bør du legge inn 1–2 timer ekstra daglig til transport.

Hvor gode er internettforbindelsene utenfor byene?

De fleste landsbyer har 30–50 Mbps DSL, nye områder også fiber. Gozo har ofte utfall. For fjernarbeid holder det som regel, for streaming/gaming kan det bli marginalt.

Hvilke skjulte kostnader har landsbylivet?

Hovedsakelig transport: Taxi (15–25€ pr. tur), større bilavhengighet, og håndverkere må ofte hente utenbys (tillegg 20–50€). Totalt sett likevel billigere enn byen.

Hvor vanskelig er det å bli integrert i en maltesisk landsby?

Det tar 3–6 måneder med aktiv deltakelse i lokalmiljøet. Kirkelige samlinger, lokale barer og festa-forberedelser funker best som inngangsport. Litt maltesisk hjelper, men er ikke et krav.

Finnes det kulturelle forskjeller mellom Maltas regioner?

Ja: Nord er mer turistpreget og internasjonalt, sør er tradisjonelt og familieorientert, Gozo har sitt eget særpreg og sterk lokalpatriotisme. Hver region har egne festa-tradisjoner og sosiale mønstre.

Er det forskjell i helsetilbud mellom by og landsby?

Byene har private klinikker med engelsktalende leger og korte ventetider. Landsbyene har basistilbud, men spesialister finnes kun i byen. Akuttjenester er gode overalt.

Kan jeg delta i landsbylivet uten å være katolikk?

Absolutt! De fleste aktiviteter er kulturelle, ikke religiøse. Festa, bandklubber og idrettslag er åpne for alle. Respekt for lokale tradisjoner settes pris på, men det forventes ikke at du deltar religiøst.

Hvilken tid på året er best for å flytte på Malta?

September til november: Behagelig vær, færre turister og flere ledige boliger. Unngå juli/august (varmt, fullt, dyrt) og desember/januar (regn, mange tjenester stengt).