Se det for deg: Du sitter på terrassen din i Sliema, ser ut over det turkise Middelhavet og tenker: Dette kunne vært livet mitt. Drømmen om sekundærbolig på Malta er fristende – 300 soldager i året, EU-medlemskap, engelsk som offisielt språk. Men mellom den første tanken om å kjøpe leilighet og den avslappede kvelds-Cisken med havutsikt, venter en jungel av juridiske og skattemessige utfordringer.

Jeg har bodd på Malta i to år, og gått gjennom hele reisen fra solskuelysten til stolteier av sekundærbolig. Underveis har jeg opplevd nesten alle byråkratiske mareritt denne øya har å by på. Den gode nyheten: Det er fullt mulig. Den dårlige: Uten riktig kunnskap blir det fort både dyrt og frustrerende.

I denne artikkelen forklarer jeg alt du trenger å vite om sekundærbolig på Malta – fra juridiske rammer til skattefeller og skjulte kostnader som selv erfarne meglere gjerne glemmer å nevne. Spoiler: Det er mer komplisert enn en flytting innen EU til Berlin, men enklere enn å søke om Green Card til USA.

Sekundærbolig Malta: Hva betyr det juridisk?

Før vi går i detaljene, la oss klargjøre hva sekundærbolig Malta egentlig innebærer. Juridisk sett er dette et temmelig fleksibelt begrep, og konsekvensene varierer ut fra statsborgerskap, oppholdslengde og hensikter.

EU-borgere vs. tredjelandsborgere: Den avgjørende forskjellen

Som EU-borger har du en stor fordel: Du kan reise inn til Malta uten visum, bosette deg og jobbe fritt. Det høres avslappet ut, men det finnes likevel regler du må følge.

EU-borgere (Tyskland, Østerrike, Italia, osv.):

  • Opphold opptil 90 dager: Ingen registrering kreves
  • Opphold over 90 dager: Pålagt å registrere deg hos maltesisk politi
  • Fast bosted: EU Long-term Residence Status mulig etter 5 år
  • Kjøp av eiendom: Tillatt, men med enkelte begrensninger

Tredjelandsborgere (Sveits, UK post-Brexit, USA, osv.):

  • Opphold opptil 90 dager i løpet av 180 dager: Turiststatus
  • Lenger opphold: Krever visum eller oppholdstillatelse
  • Malta Nomad Residence Permit: For fjernarbeidere (1 år, kan fornyes)
  • Global Residence Programme: For velstående utlendinger

Jeg husker fortsatt mitt første møte med byråkratiet. Som tysk statsborger tenkte jeg: EU-fri bevegelse, dette ordner seg nok. Den gang ei. Også innen EU må du registrere deg skikkelig hvis du blir lenge.

Residens vs. sekundærbolig – den juridiske gråsonen

Her blir det interessant: Malta skiller mellom residence (bosted) og domicile (hovedoppholdssted). Denne forskjellen gir store skattemessige konsekvenser, som jeg forklarer senere.

Du får maltesisk residens hvis:

  • Du tilbringer mer enn 183 dager per år på Malta
  • Du flytter ditt livssentrum til Malta
  • Du åpner en maltesisk bankkonto og får lokale tilknytninger

Sekundærbolig uten residens betyr:

  • Du beholder hovedbostedet i hjemlandet ditt
  • Du tilbringer mindre enn 183 dager på Malta
  • Du er fortsatt skattepliktig i hjemlandet

Haken: Malta er svært nøye med 183-dagersregelen. De teller ikke bare overnattinger, men også ankomst- og avreisedager. Mitt tips: Vær nøye med å føre oppholdsdager i Excel – med inn- og utreisedato. Det sparer deg for hodebry med det maltesiske skattekontoret.

Oppholdsrett for sekundærboligeiere

Det at du eier en eiendom på Malta gir deg ikke automatisk oppholdsrett. Dette er en utbredt misforståelse jeg stadig møter i tyske Facebook-grupper.

Realiteten:

  • Eiendomsrett ≠ oppholdsrett
  • Du må fortsatt overholde vanlige visum- og oppholdsregler
  • Ved lengre opphold må du fortsatt registrere deg
  • Utleie av egen eiendom krever egne tillatelser

Hva betyr dette for deg? Planlegg oppholdene dine strategisk og hold deg innenfor lovens rammer. Ellers kan drømmen om sekundærbolig fort bli et byråkratisk mareritt.

Malta sekundærbolig skatt: Reglene du må kjenne til

Nå kommer vi til kjernen – skatt. Her skilles klinten fra hveten, for Maltas skattesystem er annerledes enn det du kjenner fra Tyskland eller Østerrike. Gode nyheter: Med god planlegging kan du lovlig spare skatt. Dårlige: Én feil kan bli riktig dyr.

Skatteplikt ved sekundærbolig Malta: Når gjelder det?

Malta har et såkalt Remittance Basis System for ikke-domicilerte. Det høres avansert ut, men prinsippet er enkelt: Du betaler kun skatt på inntekter som faktisk overføres til Malta.

Du er skattepliktig på Malta hvis:

  • Du tilbringer mer enn 183 dager i året på Malta
  • Du offisielt flytter bostedet til Malta
  • Du har maltesisk inntekt (f.eks. leieinntekter)

Du er IKKE skattepliktig på Malta hvis:

  • Du tilbringer under 183 dager på Malta
  • Du beholder hovedbostedet i hjemlandet
  • Du ikke overfører inntekt til Malta

Et eksempel fra min rådgivning: Anna fra München eier en leilighet i Valletta, bruker den selv i 3 måneder, og leier ut resten av året. Leieinntektene går til tysk konto. Resultat: Hun er skattepliktig i Tyskland, ikke på Malta.

Dobbeltbeskatningsavtalen Tyskland–Malta – slik bruker du den

Dobbeltbeskatningsavtalen (DBA) mellom Tyskland og Malta er din beste venn for skatteplanlegging. Den sikrer at du ikke betaler dobbel skatt på samme inntekt.

Inntektstype Skatterett Praktisk betydning
Lønn/selvstendig næring Der arbeidet utføres Fjernarbeid fra Malta = maltesisk skatt
Leieinntekter Hvor eiendommen ligger Malta-eiendom = skatt på Malta
Kapitalinntekt Bostedsland Tysk bosted = tysk skatt
Pensjon Bostedsland Maltesisk bosted = maltesisk skatt

Viktig: DBA gjelder kun hvis du er korrekt registrert. Sort opphold gir problemer med begge skatteetater.

183-dagersregelen og dens skjulte feller

Den velkjente 183-dagersregelen er ikke så enkel som den ser ut. Malta teller annerledes enn Tyskland, noe som kan gi overraskelser.

Maltas tellemåte:

  • Ankomstdag teller som hel dag
  • Avreisedag teller som hel dag
  • Mellomlandinger over 24t teller som oppholdsdager
  • Tekniske mellomlandinger teller ikke

Eksempel: Du drar til Malta 1. mars og tilbake 31. august. Det er ikke fem måneder, men 184 dager – og du er skattepliktig på Malta. Ouch.

Min feil første år: Jeg telte dagene feil og overskred grensen med 12 dager. Det maltesiske skattekontoret var lite fornøyd og krevde full skattemelding. Siden da har jeg ført nøyaktig Excel-oversikt.

Pro-tips for oppholdsplanlegging:

  • Planlegg bevisste pauser (minst 7 dager sammenhengende)
  • Bruk juleferien til opphold i hjemlandet
  • Dokumentér alle fly og ferger
  • Skaff inn- og utreisestempel (også innenfor EU hvis mulig)

Hva betyr dette for deg? Vær strategisk med oppholdslengde. 183 dager virker mye, men går fort – særlig hvis du foretrekker vinteren på Malta fremfor Tyskland.

Kjøp av eiendom i Malta for utlendinger: Juridiske forutsetninger

Så til det mest spennende: Kjøp av eiendom. Her skiller Malta tydelig mellom EU-borgere og tredjelandsborgere, og selv som EU-borger kan du ikke kjøpe hva som helst og hvor du vil.

AIP (Acquisition of Immovable Property)-tillatelse: Når trengs den?

AIP-tillatelsen er Maltas svar på utenlandsk eiendomsskatt – bare mer komplisert. Om du trenger den, avhenger av nasjonalitet og type eiendom.

AIP-kreves for:

  • Alle ikke-EU-borgere (uten unntak)
  • EU-borgere ved kjøp i restricted areas
  • EU-borgere ved kjøp av mer enn én eiendom
  • Kommersielle eiendommer over visse størrelser

AIP-ikke nødvendig for:

  • EU-borgere ved første kjøp i unrestricted areas
  • Maltesiske statsborgere
  • Personer med EU Long-term Residence Status

Behandlingstiden er 6-12 uker og koster 1.500–3.000 € – avhengig av eiendomsverdi. Mitt tips: Søk tillatelsen før du starter boligjakten. Selgere tar deg mer seriøst når du allerede har den i orden.

Restricted vs. Unrestricted Areas: Maltas eiendomskart

Malta deler sitt territorium i restricted og unrestricted områder. Denne inndelingen stammer fra 1970-tallet, virker ofte ulogisk i dag – men maltesiske lover er nærmest hogd i stein.

Områdetype Populære steder EU-borger-status Særtrekk
Unrestricted Sliema, St. Julians, Gzira Fritt kjøp Som regel dyrere, moderne leiligheter
Restricted Valletta, Mdina, Gozo Krever AIP-tillatelse Historiske eiendommer, strenge krav
Special Areas Deler av Birgu, Isla Fullstendig forbudt Militær eller kulturell betydning

Jeg ville egentlig kjøpe et townhouse i Valletta – romantisk, historisk, autentisk. Så fant jeg ut at EU-borgere må ha AIP, oppussingsreglene er strenge, til og med vindusfargen krever godkjennelse. Til slutt valgte jeg moderne leilighet i Sliema – mindre sjarm, men langt mindre byråkrati.

Priskontroll og minstepriser: Maltas kunstige boligmarked

Malta har innført minstepriser for utlendinger for å hindre spekulasjon. I praksis betyr det: Som utlending betaler du automatisk mer enn lokalbefolkningen.

Gjeldende minstepriser for utlendinger (2024):

  • Malta hovedøy: €275.000 for leilighet, €400.000 for hus
  • Gozo: €220.000 for leilighet, €300.000 for hus
  • Prisene justeres årlig (oftest oppover)

I praksis: Finner du et renoveringsobjekt i Valletta til €200.000, må du likevel betale minst €275.000. Differansen går til staten – en skjult utlending-skatt.

Det finnes smutthull: Har du maltesisk partner eller har bodd lovlig i Malta i 5 år, kan du kjøpe til lokal pris. Noen av mine tyske venner giftet seg først, så kjøpte de bolig. Ikke spesielt romantisk, men finansielt smart.

Hva betyr det for deg? Inkluder minsteprisene i budsjettet, og ikke bruk energi på urettferdigheten. Systemet er urimelig, men det er slik det er. Fokuser på å finne en god bolig uansett.

Registrere sekundærbolig på Malta: Steg-for-steg guide

Nå blir det praktisk: Hvordan registrere sekundærboligen korrekt? Jeg guider deg gjennom hele løpet – fra første kontor til siste stempel. Spoiler: Det tar lengre tid enn man tror, og ting fungerer annerledes enn det står på nettsidene.

Dokumenter og myndighetsbesøk: Maltas byråkrati-maraton

Maltesiske myndigheter elsker papir. Mye papir. Og du må ofte komme flere ganger, for første gang mangler det alltid noe.

Grunnutrustning for EU-borgere:

  1. EU-pass eller ID-kort (original + 2 kopier)
  2. Bevis på bolig: Leiekontrakt, kjøpskontrakt eller hotellbekreftelse
  3. Bevis på økonomi: Kontoutskrift siste 3 måneder
  4. Forsikringsbevis: EHIC eller privat forsikring
  5. Arbeidsbevis: Arbeidsavtale, firmaattest eller pensjonsbevis
  6. Passfoto: 2 stk, EU-standard (35×45 mm)

I tillegg for ikke-EU-borgere:

  • Visum eller oppholdstillatelse
  • Apostillert fødselsattest
  • Politiattest (ikke eldre enn 6 måneder)
  • Bevis på utenlandsk helseforsikring

Mitt tips: La en notarius offentlig bekrefte alle dokumenter før du ankommer Malta. Maltesiske myndigheter godkjenner ofte ikke tyske fullmakter, så må du til den tyske ambassaden med alt sammen.

Veien gjennom byråkratiet: Fra utlendingsmyndighet til toll

Stasjon 1: Expatriate Unit (Foreigners Police)

Adresse: Police Headquarters, Floriana
Åpent: Man–Fre 8:00–12:00 (ja, kun fire timer!)
Kø: Regn med 2–3 timer

Her får du ditt Residence Certificate – et gult skjema som beviser din lovlige oppholdstillatelse på Malta. Uten den får du gjort lite her.

Stasjon 2: Inland Revenue (Skatteetaten)

Adresse: St. Calcedonius Square, Floriana
Åpent: Man–Fre 8:00–16:30
Kø: Nå mulig å booke tid online

Her får du maltesisk skattenummer. Det trengs til alt: Bankkonto, leiekontrakt, kjøpskontrakt, mobilabonnement.

Stasjon 3: Identity Malta (tidligere LESA)

Adresse: Ulike steder
Åpningstider: Varierer
Kø: Anbefalt å booke online

Her får du ID-kortet – Maltas versjon av tysk personnummer. Med det kan du endelig åpne bankkonto og signere kontrakter.

Jeg husker mitt første besøk hos Expatriate Unit. Jeg kom kl. 07:30 for å være først i køen. Feil! Det sto allerede 40 personer foran meg. Lærdom: Møt opp tidlig, men vær forberedt på kø likevel.

Bankkonto og strømavtale: Høna og egget-problemet

Her kommer det klassiske Malta-paradokset: For å åpne bankkonto trenger du adresse. For leiekontrakt trenger du bankkonto. For strømkontrakt trenger du bankkonto. Men for bankkonto trenger banken betalingsbevis. Velkommen til Malta!

Løsningen i 4 steg:

  1. Skaff midlertidig adresse: Hotell, Airbnb eller venner
  2. Åpne basis bankkonto: Med midlertidig adresse og EU-ID
  3. Finn permanent bolig: Med bankbevis i bakhånd
  4. Oppdater adresse hos banken: Med ny leiekontrakt

Anbefalte banker for utlendinger:

  • Bank of Valletta: Tradisjonell, god for EU-borgere
  • HSBC Malta: Internasjonal, engelskspråklig, men høyere min.innskudd
  • APS Bank: Lokal, rimelig, men kan være vanskelig for utlendinger

Pro-tips: Åpne konto fysisk, ikke digitalt. Maltesiske banker foretrekker personlig møter. Kle deg smart-casual og ta med tålmodighet. Et møte kan fort ta 2 timer.

Hva betyr det for deg? Sett av minst 2–3 uker til hele prosessen. Og ja, du må ofte tilbake til flere kontorer. Det er helt vanlig. Malta går i øytempo.

Kostnader for sekundærbolig på Malta: Realistisk budsjettplanlegging

Nå til punktet alle undervurderer: kostnadene. Malta virker lite og rimelig, men det kan være misvisende. Jeg gir deg en full oversikt – fra åpenbare utgifter til skjulte poster som kan velte budsjettet ditt.

Kjøpsomkostninger og løpende utgifter – i detalj

Kjøper du for €400.000, må du regne med fort €50.000-80.000 i øvrige omkostninger. Det glemmer mange i budsjettet.

Kostnadspunkt Prosentandel Ved €400.000 Bemerkninger
Stamp Duty (dokumentavgift) 5% €20.000 Rabatt mulig ved førstegangskjøp
Notarkostnader 1–1,5% €4.000–6.000 + utlegg og undersøkelser
Advokat 0,5–1% €2.000–4.000 Anbefales sterkt!
AIP-tillatelse Fast €1.500–3.000 Om påkrevet
Takstmann/survey Fast €800–1.500 Spesielt for gamle hus
Forsikringer Årlig €1.200–2.000 Bygning + innbo + ansvar

Løpende kostnader pr. år:

  • Felleskostnader: €1.200–3.600 (avhengig eiendom og fasiliteter)
  • Eiendomsskatt: €200–800 (avhenger av verdi)
  • Strøm/vann: €800–1.500 (ved delvis bruk)
  • Internett/TV: €300–600
  • Vedlikehold/reparasjoner: €1.000–3.000 (meget varierende)

Regn med rundt €4.000–8.000 i årlige løpende utgifter for en standard sekundærbolig. Luksusboliger med basseng, concierge eller sjøutsikt blir langt dyrere.

Skjulte kostnader ingen snakker om

De virkelige overraskelsene kommer ofte først etter kjøpet. Her er listen over overraskelser jeg – og venner – har opplevd:

Byråkratigebyrer:

  • Apostiller og bekreftelser: €300–800 pr. år
  • Oversettelser: €50–150 per dokument
  • Advokat for småsaker: €150–300 pr. sak
  • Gebyrer fra myndighetene: €20–100 per stempel

Eiendomstekniske særegenheter:

  • Ingen heis: Oppussing i 4. etasje koster 50 % mer
  • Eldre elektrisk anlegg: Total renovering €8.000–15.000
  • Fukt: Skimmelsopp-bekjempelse €500–1.000/år
  • Klimaanlegg: Installasjon €2.000–5.000, strøm €100–200/måned

Maltas skattefeller:

  • Eco-Contribution: €5.000 for ikke-EU-borgere (engangsavgift)
  • Eiendomsskatt: Progressiv opptil 0,8 % av verdien
  • Gevinstskatt: Opp til 35 % ved salg før 2030
  • Skatt på leieinntekt: 15 %

Min dyreste overraskelse: Klimaanlegget. Leiligheten hadde to gamle split-anlegg som brukte mer strøm enn et enebolig. Bytte: €4.500. Nå er strømregningen nede fra €180 til €80/mnd.

Skatterådgiver – når lønner det seg?

En god skatterådgiver kan spare deg tusenvis – eller være helt unødvendig. Slik vurderer du:

Må ha skatterådgiver hvis:

  • Inntekt over €75.000 pr. år
  • Komplisert internasjonal inntekt
  • Opphold over 183 dager
  • Planer om utleie
  • Selvstendig eller bedriftseier

Sannsynligvis unødvendig hvis:

  • Bare feriebolig (under 90 dager i året)
  • Enkel lønnsinntekt
  • Tydelig skatteforhold/bosted
  • Boligen kun til eget bruk

Pris for skatterådgivning på Malta:

  • Første konsultasjon: €200–500
  • Årlig skattemelding: €800–2.500
  • Avansert skatteplanlegging: €2.000–10.000
  • Løpende rådgivning: €300–800/mnd

Mitt råd: Invester i minst én time hos profesjonell rådgiver, selv om du tror det ikke trengs. Kunnskapen om potensielle feller er investeringen verdt. Du kan senere velge bort løpende bistand om du vil.

Hva betyr det for deg? Lag et realistisk budsjettpluss minst 20–30 % buffer for uforutsette kostnader. Malta er dyrere enn det ser ut, men med god planlegging fullt mulig.

Vanlige fallgruver ved sekundærbolig på Malta

Etter to år på Malta og utallige samtaler med andre expats har jeg fått teft for de klassiske feilene. Disse fellene venter alle, noen kan bli dyre. Her er de største snubletrådene – og hvordan du unngår dem.

Tidsfeil ved registrering: Når blir det kritisk?

Tidsaspektet rundt registrering er mer avgjørende på Malta enn andre steder. For tidlig eller for sent kan gi både juridiske og skattemessige problemer.

Typisk feil #1: For sent med registrering

Mange tror: Jeg kjøper først, så registrerer jeg meg. Feil. Registreringen må skje parallelt med kjøpsprosessen, ikke etterpå.

Konsekvensene:

  • Bøter på €500–2.000 for for sen registrering
  • Problemer med å åpne bankkonto
  • Forsinkelser i kontrakter
  • Skatteplikt for uberegnet periode

Typisk feil #2: Feil kategori

Malta har ulike oppholdskategorier – feil valg kan bli dyrt:

Status Passer for Skattemessig betydning Vanlig feil
EU Temporary Korttidsopphold Ingen maltesisk skatteplikt Blir for lenge
EU Residence Permanente bosettere Full skatteplikt Ufrivillig registrert
Non-Domiciled Velstående utlendinger Remittance-modell Feilvurderer kravene

En tysk bekjent registrerte seg som resident uten å vite at hun bare var 4 måneder i året i Malta. Resultat: full maltesisk skattemelding – og saftig etterbetaling.

Byråkratiet undervurdert: Malta-reality check

Malta er EU-land, men byråkratiet er fortsatt mer italiensk-britisk. Det betyr: Mye papir, lite digitalisering, alt tar lengre tid enn annonsert.

Reell tidsbruk for nøkkelprosesser:

  • Residence Certificate: 2–4 uker (ikke noen få dager)
  • ID-kort: 6–10 uker (selv om nettsiden sier 4–6)
  • Bankkonto: 2–6 uker (avhengig av nasjonalitet)
  • AIP-tillatelse: 8–16 uker (offisielt 6–8)
  • Skattenummer: 1–3 uker (raskest)

De største byråkratifellene:

  • Dokumenter utløper: Flere bevis bare gyldige i 3–6 mnd
  • Myndigheter stenger tidlig: Expatriate Unit kun til 12:00
  • Helligdager oppgis ikke: Malta har 14 offentlige helligdager
  • Nettløsninger ofte nede: Ha alltid plan B

Min verste byråkratidag: Jeg sto opp 07:00 for Expatriate Unit, ventet i tre timer, men kontoutskriften var én dag for gammel. Neste dag: ukjent helligdag – kontoret stengt.

Juridiske risikoer ved utleie: Hva tyske eiere overser

Mange kjøper bolig på Malta for å leie ut når de ikke selv bruker den. God idé, men mer komplisert enn du tror.

Utleietyper og regler:

  • Langtidsleie (12+ mnd): Enkelt, men sterkt leietakervern
  • Korttidsleie (1–11 mnd): Komplisert, spesielle lisenser kreves
  • Airbnb/ferieutleie: Kun lovlig med STR-lisens
  • Møblert utleie: Ekstra krav og skatt

STR (Short-Term Rental)-lisens:

Ferieutleie uten lisens er ulovlig – bøter opptil €50.000. Lisensen koster €500-1.500 og innebærer strenge vilkår:

  • Minimumsavstand til skoler og kirker
  • Maks antall gjester (ofte 4–6 personer)
  • Støyregler (spesielt i Valletta)
  • Brannsikring og nødutganger
  • Alle gjester må registreres hos politiet

Skattefeller ved utleie:

  • Skatt på leieinntekter: 15% på alt
  • MVA-plikt: Over €35.000 i årsomsetning
  • Trygd: Ved næringsmessig drift
  • Gevinstskatt: Salg blir dyrere pga. utleiehistorikk

En tysk venn leide ut Sliema-leiligheten via Airbnb uten STR-lisens i to år. Inntekt: ca. €15.000. Bot: €25.000 pluss etterbetaling av skatt. Hans lærdom: Overholdelse er dyrere enn du tror – å la være blir enda dyrere.

Mine råd til utleieinteresserte:

  1. Sjekk FØR kjøp om utleie er tillatt i bygget
  2. Ta med alle lisens- og skatteutgifter i kalkylen
  3. Planlegg 2–3 måneder til lisensprosessen
  4. Bruk lokal eiendomsforvalter (15–25 %, men sparer nerver)

Hva betyr det for deg? Malta tilgir ikke uvitenhet – særlig ikke på skatt og utleie. Søk alltid skikkelig informasjon og ikke spar på profesjonell rådgivning. En dyr feil koster mer enn ti timer hos rådgiver.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg som EU-borger fritt kjøpe eiendom på Malta?

Ja, men med begrensninger. Som EU-borger kan du kjøpe fritt i unrestricted areas, men trenger AIP-tillatelse for restricted areas (f.eks. Valletta, Gozo). Det er også minstepris: €275.000 for leilighet, €400.000 for hus på hovedøya.

Når blir jeg skattepliktig på Malta?

Du beskattes på Malta hvis du er der over 183 dager i året eller flytter livssentrumet ditt dit. Merk at ankomst- og avreisedager teller som hele dager. Godt planlagt kan du som Non-Domiciled kun få skatt på inntekt overført til Malta.

Trenger jeg som tysker oppholdstillatelse på Malta?

Nei, som EU-borger trenger du ikke oppholdstillatelse. For opphold over 90 dager må du likevel registrere deg hos Expatriate Unit og få Residence Certificate. Dette er pålagt og gratis.

Kan jeg leie ut Malta-eiendommen min på Airbnb?

Bare med STR (Short-Term Rental)-lisens, som koster €500–1.500 og har strenge vilkår. Uten lisens kan du få opptil €50.000 i bot. Du må også betale 15 % leieskatt og registrere deg for MVA over €35.000 årsomsetning.

Hvor lang tid tar hele registreringsprosessen på Malta?

Beregn minst 6–10 uker for alle formaliteter. Residence Certificate tar 2–4 uker, ID-kortet 6–10, og bankkonto 2–6 uker. Maltesisk tempo, og du mangler ofte dokumenter ved første besøk.

Hva koster egentlig en sekundærbolig i Malta?

I tillegg til kjøpesum kommer 6–12 % i omkostninger (stempelavgift, notarius, advokat). Løpende utgifter: €4.000–8.000 årlig til felleskostnader, forsikring, strøm/vann og vedlikehold. Legg også til en buffer for skjulte kostnader som oppussing eller byråkrati.

Kan jeg bruke min tyske helseforsikring på Malta?

Med europeisk helsetrygdkort (EHIC) får du nødbehandling. Ved lengre opphold eller hvis du blir resident, må du ha privat syketrygd eller melde deg inn i det maltesiske systemet.

Hvilke banker er best for tyskere på Malta?

Bank of Valletta er tradisjonelt mest for tyskere, HSBC Malta er internasjonal og engelskspråklig (men dyrere), APS Bank er rimelig men ofte vanskelig for utlendinger. For konto må du ha Residence Certificate, skattenummer og bevis på inntekt.

Lønner det seg med skatterådgiver på Malta?

Absolutt, hvis du har inntekt over €75.000, opphold over 183 dager eller planlegger utleie. Førstekonsultasjon koster €200–500 og kan spare deg tusener. For ren feriebolig under 90 dager er det som regel unødvendig.

Hva skjer hvis Malta får sitt Brexit-tilfelle?

Malta har vært EU-medlem siden 2004 og har hatt euro siden 2008. Utmelding er ekstremt usannsynlig – økonomien er avhengig av EU. Eksisterende eierskap ville i et slikt (hypotetisk) tilfelle bli beskyttet gjennom bilaterale avtaler, som ellers i EU-uttredelser.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *